Bokmålsordboka
provosere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å provosere | provoserer | provoserte | har provosert | provoser! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| provosert + іменник | provosert + іменник | den/det provoserte + іменник | provoserte + іменник | provoserende |
Походження
av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’Значення та вживання
- uttale eller oppføre seg på en så utfordrende eller irriterende måte at det framkaller en reaksjon hos motparten
Приклад
- jeg lot meg provosere av den frekke oppførselen hennes
- brukt som adjektiv:
- butikken fikk reaksjoner fra mange provoserte kunder;
- han var så provosert at han slo i bordet