Bokmålsordboka
offer
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et offer | offeret | offerofre | offeraofrene |
Походження
norrønt offr; av ofreЗначення та вживання
- gave til en guddom
Приклад
- bære fram et offer for Herren
- som etterledd i ord som
- brennoffer
- sonoffer
- takkoffer
- frivillig pengegave fra kirkefolket til et visst formål;jamfør kollekt (1)
Приклад
- gi et offer til menighetsarbeidet
- uegennyttig handling
Приклад
- fedrelandet krever dette offeret av oss;
- det var ikke noe stort offer å slutte å røyke
- person som må bøte eller lide, ofte for andres handlinger;
Приклад
- bli offer for mord;
- krigens ofre;
- han bli et offer for intriger
- som etterledd i ord som
- dødsoffer
- gjeldsoffer
- mobbeoffer