Bokmålsordboka
kollekt
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en kollekt | kollekten | kollekter | kollektene |
Походження
fra middelalderlatin collecta, fra latin, av colligere ‘samle’; samme opprinnelse som kolleksjonЗначення та вживання
- (beløp som er kommet inn ved) pengeinnsamling under gudstjeneste eller oppbyggelsesmøte;
Приклад
- ta opp kollekt;
- telle opp kollekten
- bønn som presten i høymessen ber fra alteret før første skriftlesning