Bokmålsordboka
merke 2
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å merke | merker | merka | har merka | merk! |
| merket | har merket | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| merka + іменник | merka + іменник | den/det merka + іменник | merka + іменник | merkende |
| merket + іменник | merket + іменник | den/det merkede + іменник | merkede + іменник | |
| den/det merkete + іменник | merkete + іменник | |||
Походження
norrønt merkjaЗначення та вживання
- sette spor etter seg;
Приклад
- være merket av sykdommen
- brennemerke, stemple (som uhederlig)
Приклад
- en merket mann
- bli var, kjenne, erfare
Приклад
- merket du ansiktsuttrykket hennes?
- mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
- jeg merket at han hadde drukket;
- merke en uvanlig lukt
Фіксовані вирази
- ikke la seg merke medikke vise reaksjon
- merke avgjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
markere, peke ut, vise - merke seg utskille seg ut, utmerke seg
- merke seg positivt ut;
- hun merker seg ut fra de andre
- merke seglegge seg på minne
- merk deg mine ord!
- merke seg de nye instruksene
- vel å merkelegg særlig merke til dette
- du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt