Bokmålsordboka
lyve, juge, ljuge, lyge
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å juge | juger | jugde | har jugd | jug! |
| å ljuge | ljuger | løy | har løyet | ljug! |
| å lyge | lyger | lyg! | ||
| å lyve | lyver | lyv! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| jugd + іменник | jugd + іменник | den/det jugde + іменник | jugde + іменник | jugende |
| løyet + іменник | løyet + іменник | den/det løyne + іменник | løyne + іменник | ljugende |
| løyen + іменникløyet + іменник | lygende | |||
| lyvende | ||||
Походження
fra dansk lyve; norrønt ljúgaЗначення та вживання
Фіксовані вирази
- lyve noen fullfortelle noen en rekke løgner
- lyve noen i ansiktetlyve for noen ansikt til ansikt
- lyver du meg opp i ansiktet?
- jeg tolererer ikke å bli løyet rett i ansiktet
- lyve på noenfortelle en løgn om noen
- lyve på seg noefortelle en løgn som er fordelaktig for en selv
- lyve på seg en sykdom for å slippe billig unna;
- han løy på seg kunnskap om vin
- lyve så det renner av enfortelle gjentatte eller tilsiktede løgner
- vitnene lyver så det renner av dem