Bokmålsordboka
liten
прикметник
однина | множина | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий рід | жіночий рід | середній рід | означена форма | |
liten | litaliten | litesmått | lillevesle | små |
ступені порівняння | ||
---|---|---|
вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
mindre | minst | minste |
Походження
norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1Значення та вживання
- svært ung;mindreårig
Приклад
- da hun var lita;
- hun har et lite barn;
- han er for liten til å få være med;
- stakkars liten!
- brukt som substantiv:
- underholdning for liten og stor
- brukt som substantiv: baby
Приклад
- hun skal ha en liten
- som dekker et lite område
Приклад
- bo i en liten by;
- et lite sted
- om tid: kortvarig, knapp
Приклад
- en liten stund;
- en liten pause;
- en liten time;
- ha liten tid
- betydningsløs, uviktig
Приклад
- en liten feil;
- det spiller liten rolle hva du gjør;
- vise liten interesse for noe;
- en liten nedgang;
- ha et lite håp;
- benytte seg i liten grad av eksperter
- som omfatter få enheter, personer eller lignende;fåtallig
Приклад
- en liten gruppe
Фіксовані вирази
- føle/kjenne seg litenoppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
- hun kjente seg liten i selskap med andre;
- ingen grunn til å føle seg liten lenger
- gjøre seg litenvise seg smålig;
nedverdige seg