Bokmålsordboka
kjønn
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
et kjønn | kjønnet | kjønn | kjønnakjønnene |
Походження
norrønt kyn, påvirket av latin sexus; i betydningen ‘grammatisk kjønn’ etter latin genusЗначення та вживання
- gruppe av individer eller organismer som enten har hankjønns- eller hunkjønnsegenskaper
Приклад
- arbeide for likestilling mellom kjønnene;
- koret har sangere av begge kjønn;
- jeg føler meg ikke helt hjemme i verken det ene eller det andre kjønnet
Приклад
- vise fram kjønnet sitt
- i språkvitenskap: hver av de to eller tre klasser som substantiver, adjektiver og visse pronomener er delt inn i;
Приклад
- grammatisk kjønn;
- hvilket kjønn har dette substantivet?
Фіксовані вирази
- biologisk kjønngenetisk og/eller anatomisk kjønn
- det sterke kjønnutdatert betegnelse for menn
- det svake kjønnutdatert betegnelse for kvinner
- et tredje kjønnet kjønn som ikke er mann eller kvinne
- juridisk kjønnkjønn slik det er offisielt registrert i samfunnet
- Stortinget har vedtatt en lov om endring av juridisk kjønn
- sosialt kjønnkjønn som andre opplever at en hører til, og som en blir sosialisert inn i