Bokmålsordboka
hunkjønn, hunnkjønn
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et hunkjønn | hunkjønnet | hunkjønn | hunkjønnahunkjønnene |
| et hunnkjønn | hunnkjønnet | hunnkjønn | hunnkjønnahunnkjønnene |
Походження
av latin genus femininum; av hun (2Значення та вживання
- biologisk kjønn med forplantningsorganer som blir befruktet;til forskjell fra hankjønn (1)
Приклад
- være av hunkjønn;
- en hund av hunkjønn
- grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i;til forskjell fra hankjønn (2) og intetkjønn
Приклад
- ord av hunkjønn;
- ord som ‘ku’ og ‘jente’ er hunkjønn