Bokmålsordboka
hankjønn, hannkjønn
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et hankjønn | hankjønnet | hankjønn | hankjønnahankjønnene |
| et hannkjønn | hannkjønnet | hannkjønn | hannkjønnahannkjønnene |
Походження
av han i betydning 2 etter latin genus masculinumЗначення та вживання
- biologisk kjønn med befruktende forplantningsorgan;til forskjell fra hunkjønn (1)
Приклад
- være av hankjønn;
- en katt av hankjønn
- grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i;til forskjell fra hunkjønn (2) og intetkjønn
Приклад
- ord som ‘hest’ og ‘bil’ er hankjønn