Bokmålsordboka
kjenne 2
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å kjenne | kjenner | kjente | har kjent | kjenn! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| kjent + іменник | kjent + іменник | den/det kjente + іменник | kjente + іменник | kjennende |
Походження
norrønt kenna; beslektet med kunneЗначення та вживання
- vite hvem noen er, identifisere;ha kunnskap om;være godt inne i
Приклад
- kjenne noen godt;
- kjenne igjen stemmen;
- de kjente henne på ganglaget;
- politiet kjenner til saken
- oppfatte med sansene;merke, føle (2)
Приклад
- kjenne smerte;
- de kjente en rar lukt;
- hun kjenner seg uvel
- sanse inni seg;
Приклад
- kjenne sorg;
- hun kjente på presset;
- få kjenne følgene av feiltrinnet
- røre ved, ta på, føle (1);undersøke, prøve
Приклад
- kjenne på stoffkvaliteten;
- de kjente på brygget
Приклад
- bli kjent skyldig
Фіксовані вирази
- kjenne etterundersøke med sanser eller følelser
- kjenne etter om det gjør vondt noe sted
- kjenne på segha en forutanelse om noe
- kjenne ut og innha svært god kjennskap til