Bokmålsordboka
anerkjenne
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å anerkjenne | anerkjenner | anerkjente | har anerkjent | anerkjenn! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| anerkjent + іменник | anerkjent + іменник | den/det anerkjente + іменник | anerkjente + іменник | anerkjennende |
Походження
av tysk anerkennenЗначення та вживання
- erkjenne som riktig, berettiget, gyldig
Приклад
- anerkjenne et argument;
- anerkjenne en stat;
- anerkjenne en rekord;
- anerkjenne et krav
Приклад
- anerkjenne et fremragende forskningsresultat