Nynorskordboka
støyte
støyta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å støytaå støyte | støyter | støytte | har støytt | støyt! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn  | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| støytt + substantiv | støytt + substantiv | den/det støytte + substantiv | støytte + substantiv | støytande | 
Opphav
norrønt steyta; samanheng med stuttTyding og bruk
Døme
- båten støytte hardt mellom bårene
 
- blåse kort og kraftig
Døme
- støyte i eit horn;
 - støyte i nasen
 
 - i faste uttrykk
 
Faste uttrykk
- støyte bortvise (nokon) bort
 - støyte motråke eit problem
- støyte mot ein mur av uvilje
 
 - støyte påtilfeldig treffe på
- eg støytte på naboen på butikken i dag
 
 - støyte samanbli sterkt usamde
- dei støytte saman over budsjettet
 
 - støyte tilkome i tillegg
- komplikasjonar støytte til under vegs
 
 - støyte utvise bort;
stengje ute