Nynorskordboka
fornærme
fornærma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fornærmaå fornærme | fornærmar | fornærma | har fornærma | fornærm!fornærma!fornærme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fornærma + substantiv | fornærma + substantiv | den/det fornærma + substantiv | fornærma + substantiv | fornærmande |
Opphav
frå dansk , opphavleg med tyding ‘trø ein for nær’Tyding og bruk
gjere nokon lei seg eller sint gjennom sårande kommentarar eller handlingar;
Døme
- fornærme nokon med spitord;
- du har fornærma dei;
- fornærme ein heil nasjon
- brukt som adjektiv:
- fornærmande kommentarar;
- fornærmande ord