Nynorskordboka
stutt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| stutt | stutt | stutte | stutte |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| stuttare | stuttast | stuttaste |
Opphav
norrønt stuttrTyding og bruk
- som ikkje er lang;
Døme
- ei stutt samtale;
- vere stutt, men breivaksen
- brukt som adverb:
- svare stutt
- kald, tverr, uvenleg
Døme
- vere stutt på det