Nynorskordboka
køyre
køyra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å køyraå køyre | køyrer | køyrde | har køyrt | køyr! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn  | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| køyrd + substantiv | køyrt + substantiv | den/det køyrde + substantiv | køyrde + substantiv | køyrande | 
Opphav
norrønt keyraTyding og bruk
- styre køyretøy, maskin eller liknande
Døme
- køyre bil;
 - dei skal lære å køyre gravemaskin;
 - køyre hest;
 - bussen har køyrt i grøfta
 
 - frakte eller skysse med eit køyretøy
Døme
- køyre stein i trillebåra;
 - eg kan køyre deg heim etterpå
 
 - om køyretøy: vere i fart;
Døme
- bussen køyrer kvar dag
 
 - reise eller fare med eit køyretøy
Døme
- køyre forbi;
 - køyre heim;
 - køyre landevegen;
 - bilen køyrer i 80 km/t;
 - dei køyrde ti mil
 
 - halde i gang;
Døme
- fabrikken køyrde tre skift;
 - køyre på for fullt
 
 - setje i gang;
Døme
- kinoen køyrer filmen fleire gonger;
 - operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
 - dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
 
 Døme
- dei køyrer slalåm;
 - køyre på rattkjelke
 
Døme
- køyre kniven i noko;
 - køyre noko fast
 
Døme
- køyre nokon på dør
 
Faste uttrykk
- kome ut å køyreråke ut i vanskar
 - køyre hardt
- presse ein motor opp i høg yting
 - drive nokon hardt;
oppsede 
 - køyre i segsluke mat eller drikke
 - køyre inn
- ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
jamfør innkøyring (3)- køyre inn det nye systemet
 
 - ta att eit forsprang;
nå att- ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
 - dei håper å køyre inn forseinkinga
 
 
 - køyre noko i grøftaøydeleggje noko;
vanstyre- dei køyrde verksemda i grøfta
 
 - køyre opp
- setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
brøyte- han køyrer opp skiløyper kvar vinter
 
 - ta sertifikat
 
 - køyre over
 - køyre seg fastbli ståande, ikkje kome lenger;
kome opp i store vanskar