Nynorskordboka
våge 2
våga
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vågaå våge | vågar | våga | har våga | våg!våga!våge! |
| våger | vågde | har vågd | våg! | |
| har vågt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| våga + noun | våga + noun | den/det våga + noun | våga + noun | vågande |
| vågd + noun | vågd + noun | den/det vågde + noun | vågde + noun | |
| vågt + noun | ||||
Etymology
norrønt vága; frå lågtyskSenses and Example Sentences
- setje på spel;
Example
- våge livet for å kome dei til hjelp;
- det lyt (el. får) våge seg med åkeren – det får gå som det kan
- driste (seg til), tore (3, 1), ha mot til
Example
- våge seg opp på mønet;
- våge (seg til) å protestere;
- eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
- gå god for (ofte ironisk om noko(n) ein ikkje trur på eller liknande)
Example
- det skal eg våge!
- eg vågar (meg) han