Nynorskordboka
bråke 2
bråka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bråkaå bråke | bråkar | bråka | har bråka | bråk!bråka!bråke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bråka + noun | bråka + noun | den/det bråka + noun | bråka + noun | bråkande |
Etymology
samanheng med brake (2Senses and Example Sentences
- lage bråk (2, 1);
Example
- skjelle ut ungar som bråkar;
- maskinen bråka fælt
- lage bråk (2, 2)
Example
- kven vil begynne å bråke for nokre hundrelappar?