Nynorskordboka
ståke
ståka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ståkaå ståke | ståkar | ståka | har ståka | ståk!ståka!ståke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| ståka + noun | ståka + noun | den/det ståka + noun | ståka + noun | ståkande |
Etymology
kanskje av lågtysk stoken ‘stikke, støyte’Senses and Example Sentences
- halde leven;
- ha det travelt;
Example
- ha mykje å ståke med