Nynorskordboka
vinke
vinka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vinkaå vinke | vinkar | vinka | har vinka | vink!vinka!vinke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vinka + noun | vinka + noun | den/det vinka + noun | vinka + noun | vinkande |
Etymology
frå lågtysk; samanheng med vankeSenses and Example Sentences
- gjere viftande rørsler med handa eller armen, som helsing eller signal til nokon (som er litt lengre vekk)
Example
- ho vinkar med handa;
- dei vinka farvel;
- eg vinka på ein taxi;
- vinke til nokon;
- vinke nokon vekk
- verke dragande;
Example
- ære og vinning vinkar i det fjerne