Nynorskordboka
vanke
vanka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vankaå vanke | vankar | vanka | har vanka | vank!vanka!vanke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vanka + noun | vanka + noun | den/det vanka + noun | vanka + noun | vankande |
Etymology
truleg frå lågtysk; same opphav som norrønt vakka ‘reke, drive ikring’Senses and Example Sentences
- fare ikring, ferdast
Example
- vanke mykje på kafear
- bli, vere å få
Example
- det vankar god mat og drikke;
- det vankar godord
Set phrases
- vanke samanhalde seg saman (med)