Nynorskordboka
verke 2, verkje
verka, verkja
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å verkaå verke | verker | verkte | har verkt | verk! |
| å verkjaå verkje | verkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| verkt + noun | verkt + noun | den/det verkte + noun | verkte + noun | verkande |
| verkjande | ||||
Etymology
norrønt verkja; av verk (1Senses and Example Sentences
- gjere vondt, smerte
Example
- det verker i foten;
- foten, såret verker
- kjenne verk;lide vondt
Example
- ho verkte i heile kroppen
- ha hugverk, ottast
Example
- verke for utfallet
- svelle (3) ut
Example
- det verkte ut ein splint
Set phrases
- verke ettervere utolig etter