Nynorskordboka
velte 3
velta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å veltaå velte | veltarvelter | velte | har velt | velt! |
| veltar | velta | har velta | velt!velta!velte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| velt + noun | velt + noun | den/det velte + noun | velte + noun | veltande |
| velta + noun | velta + noun | den/det velta + noun | velta + noun | |
Etymology
norrønt velta; av velte (2Senses and Example Sentences
- støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;få til å velte (2
Example
- velte storstein or åkeren;
- grisen velte seg i gjørma
- i ordtøke
- lita tue kan velte stort lass – ein småting kan ha stor verknad
- i overført tyding
- velte seg i overflod;
- velte spelet, ei regjering;
- velte ansvaret over på andre
- intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
Example
- kua, steinane velte
- intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
Example
- røyken velte fram;
- snøen berre velte ned