Nynorskordboka
bikke
bikka
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å bikkaå bikke | bikkar | bikka | har bikka | bikk!bikka!bikke! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
bikka + noun | bikka + noun | den/det bikka + noun | bikka + noun | bikkande |
Etymology
norrønt bikkja ‘få til å falle, velte’Senses and Example Sentences
Example
- bikke på koppen;
- bikke lasset av vogna
- falle over ende;
Example
- steinen ligg og bikkar ytst på kanten;
- steinen står på kant og kan lett bikke over
Example
- folketalet i tettstaden bikkar 15 000;
- ho har bikka 50 år
Set phrases
- bikke over iendre seg til
- filmen bikkar aldri over i det spekulative
- bikke overbli for mykje
- sjokket får det til å bikke over for henne