Nynorskordboka
uvillig, uviljug
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| uviljug | uviljug | uviljuge | uviljuge |
| uvillig | uvillig | uvillige | uvillige |
Senses and Example Sentences
Example
- vere uviljug til å ta vervet;
- han gjorde det uviljug – motvillig, utan å ha lyst