Nynorskordboka
unnskylde
unnskylda
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å unnskyldaå unnskylde | unnskyldar | unnskylda | har unnskylda | unnskyld!unnskylda!unnskylde! |
| unnskylder | unnskylde | har unnskyldt | unnskyld! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| unnskylda + noun | unnskylda + noun | den/det unnskylda + noun | unnskylda + noun | unnskyldande |
| unnskyld + noun | unnskyldt + noun | den/det unnskylde + noun | unnskylde + noun | |
Etymology
etter lågtysk entschulden ‘frita for skuld’Senses and Example Sentences
Example
- unnskylde framferda si;
- ho unnskylde seg med at ho vart borthefta
- gje gode grunnar (for noko negativt);
Example
- urettferdige styresmakter unnskylder ikkje valdelege opprør