Nynorskordboka
unnskylde
unnskylda
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å unnskyldaå unnskylde | unnskyldar | unnskylda | har unnskylda | unnskyld!unnskylda!unnskylde! |
| unnskylder | unnskylde | har unnskyldt | unnskyld! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| unnskylda + noun | unnskylda + noun | den/det unnskylda + noun | unnskylda + noun | unnskyldande |
| unnskyld + noun | unnskyldt + noun | den/det unnskylde + noun | unnskylde + noun | |
Etymology
frå lågtysk, som I skylde; eigenleg ‘ta fri for skyld’Senses and Example Sentences
Example
- unnskylde (framferda til) nokon;
- unnskylde seg med at ein vart borthefta
- imperativ:
- unnskyld (meg) at eg er så sein;
- unnskyld, er De ledig?