Nynorskordboka
rettferdiggjere
rettferdiggjera
verb
split infinitive: -a
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å rettferdiggjeraå rettferdiggjere | rettferdiggjer | rettferdiggjorde | har rettferdiggjort | rettferdiggjer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| rettferdiggjord + noun | rettferdiggjort + noun | den/det rettferdiggjorde + noun | rettferdiggjorde + noun | rettferdiggjerande |
Senses and Example Sentences
- frita for skuld;prove at ein er uskuldig
Example
- rettferdiggjere seg
- føre fram gode grunnar for;forsvare, orsake
Example
- rettferdiggjere ein handlemåte
- i religiøst mål: gje syndeforlating og del i evig liv
Example
- bli rettferdiggjord ved tru