Nynorskordboka
treffe
treffa
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å treffaå treffe | treffer | trefte | har treft | treff! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
treft + noun | treft + noun | den/det trefte + noun | trefte + noun | treffande |
Etymology
tysk treffen; same opphav som drepeSenses and Example Sentences
- nå, finne målet;
Example
- treffe midt i blinken;
- snøballen trefte glasruta;
- soldaten var treft
Example
- det trefte seg slik at dei fekk reise i lag