Nynorskordboka
tinge
tinga
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tingaå tinge | tingar | tinga | har tinga | ting!tinga!tinge! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tinga + noun | tinga + noun | den/det tinga + noun | tinga + noun | tingande |
Etymology
norrønt þinga ‘halde ting, forhandle’; av ting (2Senses and Example Sentences
Set phrases
- tinge påprøve å sikre seg med førebels avtale; prøve å sikre seg lov til