Nynorskordboka
forhandle
forhandla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forhandlaå forhandle | forhandlar | forhandla | har forhandla | forhandl!forhandla!forhandle! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forhandla + noun | forhandla + noun | den/det forhandla + noun | forhandla + noun | forhandlande |
Etymology
frå lågtysk opphavleg ‘utføre ei handling’Senses and Example Sentences
Example
- forhandle om ny avtale;
- forhandle seg fram til ei løysing
- handle med, selje
Example
- forhandle ei vare