Nynorskordboka
styrte
styrta
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å styrtaå styrte | styrtar | styrta | har styrta | styrt!styrta!styrte! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
styrta + noun | styrta + noun | den/det styrta + noun | styrta + noun | styrtande |
Etymology
frå lågtyskSenses and Example Sentences
- falle, rase, strøyme (ned)
Example
- flyet styrta i havet;
- styrte ned;
- elva styrta utfor stupet