Article view

Nynorskordboka

verb

split infinitive: -a

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å faraå fare	fer	forfór	har fare	far!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
faren + noun	fare + noun	den/det farne + noun	farne + noun	farande

norrønt fara

flytte seg;
reise, dra;
jamfør farande (1)
Example
- fare på fiske;
- fare sin veg;
- fare til Oslo med tog;
- fare vidt;
- fare sjøvegen;
- fare vill;
- der fór han;
- har dei alt fare?
- tider som er farne
sveipe over
Example
- fare over åkeren;
- fare gjennom boka
flytte seg fort;
suse, fyke, renne
Example
- fare gjennom lufta;
- fare over ende;
- fare opp;
- fare på dør;
- fare laus på nokon
halde på, drive (med)
Example
- fare med sladder;
- det fer til å kvelde;
- fare stilt med noko

fare fram
bere seg åt;
te seg
fare sømeleg fram
fare ille med
behandle brutalt
livet har fare ille med han
fare ille
få ei lei medferd
dei fer ille på glattisen
fare saman
støkke (1, 1)
eit lysglimt fekk han til å fare saman
fare vill
- gå seg bort
- synde
fare åt
bere seg åt;
te seg
han hadde fare gale åt
ikkje ha mykje å fare med
ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
ille faren
ille ute, dårleg stelt
den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
la fare
gje opp, droppe
la fare tankane om dette