Nynorskordboka
stange
stanga
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stangaå stange | stangar | stanga | har stanga | stang!stanga!stange! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stanga + noun | stanga + noun | den/det stanga + noun | stanga + noun | stangande |
Etymology
norrønt stanga; kanskje av stongSenses and Example Sentences
- støyte, renne skallen eller horna mot noko
- geitene stanga kvarandre;
- stange hovudet i, mot dørkarmen;
- bli stanga forderva;
- stange horna av seg – rase ut
- båten stanga seg gjennom isen
- i overført tyding:
- bilkøen stanga seg fram;
- stange hovudet mot lover og paragrafar