Nynorskordboka
stagge 2
stagga
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å staggaå stagge | staggar | stagga | har stagga | stagg!stagga!stagge! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stagga + noun | stagga + noun | den/det stagga + noun | stagga + noun | staggande |
Etymology
samanheng med stoggeSenses and Example Sentences
- stanse, stogge;hindre
Example
- ho stagga inntrengjarane;
- stagge gråten
- roe ned, døyve (1);få til å stilne
Example
- stagge eit skrikande barn;
- han var ikkje til å stagge
Set phrases
- stagge segleggje band på seg;
styre seg- når eg ser ostepop, klarer eg ikkje stagge meg