Nynorskordboka
spøkjefull, spøkefull
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| spøkefull | spøkefullt | spøkefulle | spøkefulle |
| spøkjefull | spøkjefullt | spøkjefulle | spøkjefulle |
Senses and Example Sentences
- som har lett for å spøkje (3) og seie morosame ting;
Example
- ein spøkjefull person;
- snakke i ein spøkjefull tone
- som er meint som spøk
Example
- ein spøkjefull tale