Article view

Nynorskordboka

spøke, spøkje

spøka, spøkja

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å spøkaå spøke	spøker	spøkte	har spøkt	spøk!
å spøkjaå spøkje	spøkjer	spøkte	har spøkt	spøk!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
spøkt + noun	spøkt + noun	den/det spøkte + noun	spøkte + noun	spøkande
spøkt + noun	spøkt + noun	den/det spøkte + noun	spøkte + noun	spøkjande

Etymology

frå lågtysk; av spøk

Senses and Example Sentences

syne seg som spøkjelse;
gå att;
skrømte
Example
- det skal spøke der i huset;
- den døde spøker der om nettene
- sjå stygt ut
  det spøker for kornhausten
- vere til stades;
  dukke opp
  noko spøker i tankane
drive med spøk;
fjase, gante, skjemte
Example
- dei spøkte og lo

Set phrases

ikkje til å spøke med
ikkje god å kome ut for
spøker for
vere fare for