Nynorskordboka
spøkje, spøke
spøkja, spøka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å spøkaå spøke | spøker | spøkte | har spøkt | spøk! |
| å spøkjaå spøkje | spøkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| spøkt + noun | spøkt + noun | den/det spøkte + noun | spøkte + noun | spøkande |
| spøkjande | ||||
Etymology
frå lågtysk; av spøkSenses and Example Sentences
Example
- det spøkjer der i huset;
- den døde spøkjer der om nettene
- vere til stades;dukke opp
Example
- noko spøkjer i tankane
- drive med spøk;ikkje meine alvor;fjase, skjemte, tulle
Example
- dei spøkte og lo
Set phrases
- ikkje til å spøkje medikkje god å kome ut for
- spøkje forvere fare for;
sjå stygt ut- det spøkjer for kornhausten