Nynorskordboka
skure
skura
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skuraå skure | skurar | skura | har skura | skur!skura!skure! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skura + noun | skura + noun | den/det skura + noun | skura + noun | skurande |
Etymology
truleg frå lågtysk; kanskje samanheng med norrønt skora ‘skure mot’Senses and Example Sentences
gni hardt mot noko;
Example
- skure golvet;
- båten skura mot fjøresteinane
Set phrases
- la det skureikkje gripe inn (endå om noko kjem skeivt ut)
- skure oppgjere reint og blankt