Nynorskordboka
skrubbe 2
skrubba
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å skrubbaå skrubbe | skrubbar | skrubba | har skrubba | skrubb!skrubba!skrubbe! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
skrubba + noun | skrubba + noun | den/det skrubba + noun | skrubba + noun | skrubbande |
Etymology
samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’Senses and Example Sentences
- gni hardt, skure
Example
- skrubbe golvet;
- skrubbe ein på ryggen
- refleksivt:
- skrubbe seg på kneet;
- skrubbe med føtene for å bremse ein kjelke
- refse, skjenne på, tukte