Nynorskordboka
skrubbe 2
skrubba
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skrubbaå skrubbe | skrubbar | skrubba | har skrubba | skrubb!skrubba!skrubbe! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skrubba + noun | skrubba + noun | den/det skrubba + noun | skrubba + noun | skrubbande |
Etymology
samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’Senses and Example Sentences
- gni hardt;
Example
- skrubbe golvet;
- skrubbe nokon på ryggen
- få skrubbsår
Example
- ho skrubba seg på kneet
- minske fart;bremse
Example
- han skrubbar med føtene for å bremse ein kjelke