Article view

Nynorskordboka

skjøne, skjønne

skjøna, skjønna

verb

split infinitive: -a

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å skjønaå skjøne	skjønarskjøner	skjønte	har skjønt	skjøn!
å skjønaå skjøne	skjønar	skjøna	har skjøna	skjøn!skjøna!skjøne!
å skjønnaå skjønne	skjønnarskjønner	skjønte	har skjønt	skjønn!
å skjønnaå skjønne	skjønnar	skjønna	har skjønna	skjønn!skjønna!skjønne!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
skjønt + noun	skjønt + noun	den/det skjønte + noun	skjønte + noun	skjønande
skjøna + noun	skjøna + noun	den/det skjøna + noun	skjøna + noun	skjønande
skjønt + noun	skjønt + noun	den/det skjønte + noun	skjønte + noun	skjønnande
skjønna + noun	skjønna + noun	den/det skjønna + noun	skjønna + noun	skjønnande

Etymology

norrønt skynja; av skjøn

Senses and Example Sentences

ha skjøn, greie på;
forstå, innsjå
Example
- skjøne samanhengen;
- ikkje skjøne eit ord;
- skjøne at noko er gale;
- dette går ikkje, skjønar du;
- skjøne seg på noko;
- skjøne på nokon for innsatsen – gje ei påskjøning, høveleg løn
i uttrykk

Set phrases

skjøne på
gjere seg opp ei meining om (noko)