Nynorskordboka
skjenne
skjenna
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skjennaå skjenne | skjenner | skjende | har skjent | skjenn! |
| skjente |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skjend + noun | skjent + noun | den/det skjende + noun | skjende + noun | skjennande |
| skjent + noun | den/det skjente + noun | skjente + noun | ||
Etymology
lågtysk schenden; samanheng med skjendigSenses and Example Sentences
gje skjenn, bruke munn, skjelle (3
Example
- skjenne på ungane sine