Nynorskordboka
skjende
skjenda
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skjendaå skjende | skjendar | skjenda | har skjenda | skjend!skjenda!skjende! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skjenda + noun | skjenda + noun | den/det skjenda + noun | skjenda + noun | skjendande |
Etymology
gjennom bokmål; frå lågtysk, av schande ‘skam’Senses and Example Sentences
- vanære (og øydeleggje, plyndre)
Example
- skjende ei grav
Example
- han skjenda ei jente