Nynorskordboka
skile 2
skila
verb
split infinitive: -a
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skilaå skile | skilar | skila | har skila | skil!skila!skile! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skila + noun | skila + noun | den/det skila + noun | skila + noun | skilande |
Etymology
norrønt skila; av skil (1Senses and Example Sentences
- kjenne, sjå tydeleg;
Example
- eg skilar ikkje vegen
Example
- skile garden til sonen
- ha full verdi
Example
- båten er dyr, men skilar for det