Nynorskordboka
testamentere
testamentera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å testamenteraå testamentere | testamenterer | testamenterte | har testamentert | testamenter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| testamentert + noun | testamentert + noun | den/det testamenterte + noun | testamenterte + noun | testamenterande |
Etymology
av mellomalderlatin testamentare; av testament (1Senses and Example Sentences
gje som arv ved testament (1, 1)
Example
- testamentere formuen sin til nokon