Nynorskordboka
rådig, rådug
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| rådig | rådig | rådige | rådige |
| rådug | rådug | råduge | råduge |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| rådigare | rådigast | rådigaste |
| rådugare | rådugast | rådugaste |
Etymology
norrønt ráðigr ‘klok’Senses and Example Sentences
- som har råderett;som kan disponere
Example
- vere rådig over noko
- som etterledd i ord som
- eigenrådig
- einerådig
- sjølvrådig
- som veit eller kan gje råd (3, 2);