Nynorskordboka
røyve 2
røyva
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å røyvaå røyve | røyver | røyvde | har røyvd | røyv! |
| har røyvt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| røyvd + noun | røyvd + noun | den/det røyvde + noun | røyvde + noun | røyvande |
| røyvt + noun | ||||
Etymology
norrønt hreyfa ‘grave, kaste opp’; eigenleg kausativ til III ruveSenses and Example Sentences
- få til å ta stor plass, gjere ruvande;
- refleksivt:
- ruve, ta stor plass
Example
- det veg ikkje så mykje som det røyver
- kome borti, røre (2, 5)
Example
- eg torde ikkje røyve det
Set phrases
- røyve seggjere seg stor og brei, briske seg