Nynorskordboka
røkte
røkta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å røktaå røkte | røktar | røkta | har røkta | røkt!røkta!røkte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| røkta + noun | røkta + noun | den/det røkta + noun | røkta + noun | røktande |
Etymology
norrønt rǿktaSenses and Example Sentences
ha tilsyn med, halde i stand;
Example
- røkte dyra;
- han røktar pliktene sine;
- ho røkta garden godt