Article view

Nynorskordboka

røkje

røkja

verb
Inflection table for this verb
infinitivepresentpastpresent perfectimperative
å røkjaå røkjerøkjerrøktehar røktrøk!
Inflection table for the participles of this verb
perfect participlepresent participle
masculine /
feminine
neuterdefinite formplural
røkt + nounrøkt + nounden/det røkte + nounrøkte + nounrøkjande

Etymology

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Senses and Example Sentences

Set phrases

  • røkje etter
    prøve å få greie på;
    granske, undersøkje
    • eg skal røkje etter om rekneskapen stemmer;
    • han røkte etter for å finne ut korleis dette hang saman
  • røkje seg
    ta vare på seg sjølv;
    greie seg sjølv
    • kyrne røkjer seg sjølv;
    • han hadde tid til å røkje seg sjølv