Nynorskordboka
røkje
røkja
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å røkjaå røkje | røkjer | røkte | har røkt | røk! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
røkt + noun | røkt + noun | den/det røkte + noun | røkte + noun | røkjande |
Etymology
norrønt rǿkja ‘bry seg om’Senses and Example Sentences
Set phrases
- røkje etterprøve å få greie på;
granske, undersøkje- eg skal røkje etter om rekneskapen stemmer;
- han røkte etter for å finne ut korleis dette hang saman
- røkje segta vare på seg sjølv;
greie seg sjølv- kyrne røkjer seg sjølv;
- han hadde tid til å røkje seg sjølv