Skip to main content
Accessibility
ordbøkene.no, Bokmålsordboka and Nynorskordboka

Article view

Home

Nynorskordboka

røkje

røkja

verb
Inflection table for this verb
infinitivepresentpastpresent perfectimperative
å røkjaå røkjerøkjerrøktehar røktrøk!
Inflection table for the participles of this verb
perfect participlepresent participle
masculine /
feminine		neuterdefinite formplural
røkt + nounrøkt + nounden/det røkte + nounrøkte + nounrøkjande

Etymology

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Senses and Example Sentences

  1. stelle med, ha omsut for, røkte;
    særleg refleksivt:
    Example
    • kyrne røkte seg sjølv – greidde seg sjølv, var om seg etter føde

Set phrases

  • røkje etter
    granske (etter), undersøkje, prøve å få greie på