Nynorskordboka
granske
granska
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å granskaå granske | granskar | granska | har granska | gransk!granska!granske! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| granska + noun | granska + noun | den/det granska + noun | granska + noun | granskande |
Etymology
av grann (2 med tyding ‘tydeleg’Senses and Example Sentences
undersøkje, saumfare, gå grundig over eller gjennom;
undersøkje vitskapleg
Example
- granske pasienten nøye;
- rekneskapen blir no granska;
- granske ut himmelrommet