Article view

Nynorskordboka

rugge

rugga

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å ruggaå rugge	ruggar	rugga	har rugga	rugg!rugga!rugge!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
rugga + noun	rugga + noun	den/det rugga + noun	rugga + noun	ruggande

Etymology

norrønt rugga

Senses and Example Sentences

røre seg att og fram på same stad;
setje i gyngande rørsle;
gynge (2, 1), vogge (2
Example
- båten rugga;
- sitje og rugge i stolen;
- ho har rugga barnet i søvn
få til å flytte seg;
rikke (1), lee på
Example
- rugge ein stein
gå med voggande gang
Example
- han kom ruggande