Nynorskordboka
riddar
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein riddar | riddaren | riddarar | riddarane |
Etymology
norrønt riddari; frå lågtysk, av riden ‘ri’Senses and Example Sentences
- i antikken: krigar til hest
- i mellomalderen: medlem av den adelege krigarstanden i teneste hos konge eller fyrste
- person som går i brodden eller kjempar for noko
Example
- gjere seg til riddar for ei god sak
- høvisk mann;
- person som har fått ordensteikn
Example
- vere riddar av St. Olavs orden
- grad av ordensteikn som riddar (5) blir dekorert med
Set phrases
- slå til riddarta opp i riddarstanden