Nynorskordboka
opponent
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein opponent | opponenten | opponentar | opponentane |
Etymology
frå latin; av opponereSenses and Example Sentences
- person som kjem med innvendingar;motstandar (i ordskifte)
- person som ved ein doktordisputas går kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden
Example
- første og andre opponent i disputasen
Set phrases
- opponent ex auditorioperson som opponerer frå tilhøyrarplass;
jamfør opponere (2) - opponent ex officioperson som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
jamfør opponere (2)